Ord og uttrykk

Hva er frontfagsmodellen?

Lønnsoppgjørene i Norge er basert på den såkalte frontfagsmodellen. Det betyr at lønnsveksten i internasjonalt konkurranseutsatt industri skal forhandles først. Det man kommer fram til i disse forhandlingene, som skjer mellom LO (Fellesforbundet) og NHO (Norsk industri), utgjør deretter en ramme for resten av oppgjøret.

Denne modellen er bredt anerkjent av partene i norsk arbeidsliv, og sikrer at vi som nasjon ikke svekker vår konkurransekraft med utlandet. Norge er avhengig av å selge varer og tjenester til utlandet. Dersom lønnsøkningen blir for høy kan det resultere i at konkurranseutsatte bedrifter taper i konkurransen med utenlandske bedrifter, som har lavere kostnader. For store lønnsøkninger sammenliknet med utlandet kan også medføre at den norske krona blir dyr, noe som kan gjøre at det blir dyrere for utenlandske bedrifter å kjøpe varer og tjenester fra Norge. Det kan igjen før til at folk mister jobben i norske bedrifter.

Frontfagsmodellen, der industrien forhandler først og danner en mal for øvrige oppgjør, er kjernen i hele den norske samfunnsmodellen. Det er mange som kan se seg tjent med og mene de fortjener en høyere lønnsvekst enn i industrioppgjøret. Med dette systemet unngår vi at enkeltgrupper peker på hverandre for å begrunne høyere lønnsvekst. Resultatet av det hadde vært en mye høyere lønnsvekst, men også høyere prisvekst slik at kjøpekraften hadde vært den samme. Dessuten måtte vi leve med høyere arbeidsledighet. Et særskilt problem som oppstår i offentlig sektor og særlig i kommunene, er at budsjettene er gitt ut fra forutsetning om å følge frontfagsrammen. En høyere lønnsvekst enn dette vil i så fall innebære velferdskutt og kanskje oppsigelser.

FO støtter opp om frontfagsmodellen.

Les mer: Slik gjennomføres lønnsforhandlinger i Norge

Les mer: Dette er Norges ukjente modell – frontfagsmodellen

Les mer i FriFagbevegelse: Hva er egentlig frontfagsmodellen?

Harald Eia har i sin programserie «Sånn er Norge» forklart frontfagsmodellen som hovedårsaken til at det norske samfunnet er «rikt og likt». Se innslaget hans her.

Hva er en hovedavtale?

En hovedavtale er en overordnet tariffavtale som regulerer spørsmål av mer grunnleggende karakter mellom hovedorganisasjonene på arbeidsgiver- og arbeidstakersiden.

Mer spesielle spørsmål er oftest regulert ved tariffavtaler for de enkelte tariffområdene, som i privat sektor ofte kalles «overenskomster». Særspørsmål for den enkelte virksomhet er oftest regulert ved særavtaler. Det er mindre vanlig med sentrale særavtaler i privat sektor, det vil si særavtaler som gjelder for en hel bransje eller sektor.

I offentlig sektor opererer man ikke med overenskomster, men med hovedtariffavtaler. Her er det også vanlig med sentrale og lokale særavtaler.

På de fleste tariffområder i privat sektor inngår hovedavtalen som del 1 til de ulike overenskomstene, og hovedavtalens bestemmelser er overordnet bestemmelsene i overenskomstene. Det innebærer at en overenskomst ikke kan ha bestemmelser som er i strid med hovedavtalen.

Særavtaler er underordnet bestemmelsene i såvel hovedavtale som overenskomster/hovedtariffavtaler, og kan dermed ikke stride mot disse.

Hva er en tariffavtale?

En tariffavtale er en avtale mellom arbeidsgiver og de ansatte. Som regel forhandler de ansatte samlet gjennom fagforeninger. Tariffavtalen regulerer hvilke arbeids- og lønnsforhold som gjelder i bedriften.

En tariffavtale er det samme som en overenskomst, men hva avtalene heter varierer fordi ulike sektorer har ulike navnetradisjoner. Kommunal, statlig og privat sektor har litt forskjellig struktur på avtalene, men alle har til felles at de må respektere avtaler som er inngått på høyere nivå.

Hva blir bestemt i en tariffavtale?

• Arbeidstid: Tariffavtalen sier når arbeidsdagen starter og slutter, og spesifiserer eventuelle fleksitidsordninger og tilpasninger.
• Lønn og tillegg: Tariffavtalen sier hvor mye du skal ha i lønn, og hvor mye du skal få i tillegg for å jobbe lengre vakter eller på ugunstige tidspunkt.
• Studie- eller velferdspermisjon: Tariffavtalen din sier når du har krav på permisjon fra jobb, og hvilke bestemmelser som gjelder andre lønns- og arbeidsforhold på arbeidsplassen.

Fordeler med tariffavtaler

En tariffavtale er en praktisk måte å bli enige om felles regler på, i stedet for at hver eneste ansatt må forhandle om sine egne arbeidsvilkår.

• Felles regler: Tariffavtaler gir retningslinjer som gjelder alle ansatte i virksomheten. Det bidrar til mindre forskjeller mellom kollegaer og mer forutsigbarhet for alle.
• Enklere forhandlinger: Når de overordnede reglene allerede blir bestemt av tariffavtalen kan arbeidsgiver komme raskere til enighet med de ansatte.
• Mer trygghet i arbeidslivet: Tariffavtalene gjør det lettere for FO og andre fagforeninger å undersøke og sikre at alle får det de har krav på.

Finn ditt tariffområde i listen over eller i sidemenyen. 

Jobber du et sted uten tariffavtale?

Dersom dere ikke har tariffavtale der hvor du jobber, vil vi gjerne hjelpe dere med å opprette en! Ta kontakt med FO-avdelingen i ditt fylke, så får dere råd om hvordan dere bør gå frem. Da bidrar du til ordnede og mer rettferdige vilkår på arbeidsplassen din.

Hva betyr ramme?

I et tariffoppgjør blir man enige om en økonomisk ramme for oppgjøret, det vil si den kostnadsrammen man skal holde seg innenfor. Den økonomiske rammen innbefatter lønnstillegg, andre økonomiske tillegg som for eksempel økt ubekvemstillegg, og den beregnede verdien av andre goder som for eksempel lengre ferie eller kortere arbeidstid.

Den økonomiske rammen er et forhandlingsspørsmål, men baserer seg på flere komponenter, som for eksempel at regjeringen ofte legger sterke føringer for rammene for tariffoppgjørene i statsbudsjettet. Norges Bank vedtar styringsrenten og legger dermed føringer for norsk økonomi. I tillegg ligger tall fra Teknisk beregningsutvalg (TBU) for oppgjørene til grunn for beregning av den økonomiske rammen. Også lønnsoverheng og beregninger for lønnsglidning beregnes inn i den økonomiske rammen.

Hvis man for eksempel blir enige om en økonomisk ramme på 3,5 prosent, har et overheng på 1 prosent og en lønnsglidning på 1,5 prosent, blir regnestykket slik:

Økonomisk ramme: 3,5 %
÷ overheng 1,0 % og glidning 1,5 %  = 2,5 %
= Til fordeling ved tariffoppgjøret til generelle tillegg og andre kostnader: 1,0 %

Hva betyr overheng?

Overheng er den prosentvise beregningen som beskriver hvor mye lønnsnivået ved utløpet av et år ligger over gjennomsnittsnivået for hele året. Det forteller dermed hvor stor lønnsveksten fra ett år til det neste vil bli dersom det ikke gis lønnstillegg eller foregår strukturendringer i det andre året. Lønnstillegg som gis sent i året, fører til større overheng til neste år enn tilsvarende tillegg som gis tidlig i året.

Det er særlig virkningstidpunktet for lønnstillegget som styrer hvor stort overhenget blir. Jo senere på året lønnstillegget gis, jo høyere blir overhenget, fordi differansen mellom gjennomsnittlønna for året og lønna på slutten av året, blir større. 

Overhenget er et element som regnes inn i den økonomiske rammen for lønnsoppgjøret.

Størrelsen på overhenget kan variere mellom områder og sektorer og variere fra år til år innen de ulike områdene/sektorene.

Det statistiske grunnlaget for beregningene varierer også mellom næringsområder og overenskomster. Størrelsen på overhenget vil derfor ofte være et tolkingsspørsmål.

Hva betyr glidning?

Glidning kalles også lønnsglidning. Dette er forskjellen mellom den lønnsveksten som er avtalt i et lønnsoppgjør og den som faktisk blir realisert (målt i ettertid).

Lønnsglidningen kan blant annet omfatte lønnstillegg som er gitt ved lokale forhandlinger på de enkelte arbeidsplassene, personlige tillegg, ansiennitetstillegg, økt fortjeneste på grunn av økt akkord eller økt bruk av skiftarbeid mv.

Lønnsglidning beregnes i forbindelse med forhandlinger om den økonomiske rammen ved tariffoppgjør.